Carlos Sobral startet sin karriere som designer i Rio de Janerio på slutten av 1960-tallet. Han solgte selvlagde smykker på gaten lagd av resirkulerte materialer, og hadde et bankende hjerte for miljøvern og gjenbruk.
Livet som gateselger var ikke videre lukurativt. Andre designere tilbudte mye av den samme smykkekunsten og markedet var mettet. I 1976 traff Sobral en gjeng argentinske kunstnere som brukte polyester i sitt arbeid og så umiddelbart mulighetene som lå i dette unike materialet. Carlos begynte å videreutvikle ideen til argentinerne og utprøvde ulike teknikker. Med polyester kunne han imitere andre materialer som f.eks rav, tre, elfenben, edelstender og perler. Han begynte også å samle inn store mengder brukt plast til omsmelting. Glad og overveldet over å ha kommet over dette naturlige og anvendelige materialet bygget han en work shop for videre eksperimentering på en liten gård i utkanten av Rio de Janerio. Her bor og jobber han forsatt sammen med sin lille kone Elsa og en stor gjeng med adopterte løshunder.
Tross produksjonen var liten i omfang, ble den kjapt lagt merke til av moteverdenen. Med null erfaring som forretningsmann og uten å kunne en glose fransk, dro Carlos Sobral til Paris for å lodde markedet. Han ble kjapt antatt og smykkene hans etterspurte. Utover 1980 - 90-tallet økte populariteten og i takt med den, produksjonen.
I dag er Carlos Sobral en respektert forretningmann og har 17 butikker i Europa og USA. Han har 160 ansatte som, foruten vanlige godtgjørelser, får pensjonsordninger, hjelp til å skaffe bolig, sykeforsikringer og mat på jobb. De har også tilbud om fysioterapi, massasje og språkkurs - sjeldne goder i arbeidslivet ellers i Brasil. Sobral er også en viktig bidragsyter til flere sosiale prosjekter i lokalsamfunnet. Hele produksjonsprosessen er dessuten øko-vennlig fra start til slutt.
I tillegg til å skape estetiske og annerledes smykker, er Sobral en helhetlig og bevisst produksjon som følger prinsippene om rettferdighet, aktivt og forebyggende miljøvern samt anstendighet gjennom hele sitt virke. Denslags tar vi av oss hatten for!
