Make trade fair

World trade rules have been developed by the rich and powerful on the basis of their narrow commercial interests. Rich countries and powerful corporations have captured a disproportionate share of the benefits of trade, leaving developing countries and poor people worse off. Trade rules should be judged on their contribution to poverty reduction, respect for human rights, and environmental sustainability.

Instead of robbing half the world of a proper living, trade could help millions of poor farmers and workers in developing countries beat poverty, and change their lives for good. But this will not happen unless countries change the way they trade.

Read more at Oxfam: Why do we care about trade?

http://www.flickr.com/photos/rookiereflections/3128943721/in/pool-fair_trade

Overrasket kronprinsen med etikk-gave

FairPlay design var tilstede på Fairtrade konferansen i Sauda, som fikk fasjonabelt besøk av kronprinsen i år. Siden kronprinsessen hadde bursdag dagen før konferansen, så var vi veldig fornøyd med at vi fikk overrakt kronprinsen en gave til kronprinsesse Mette-Marit.

Vi fokuserte på to produsenter fra Kambodsja, og ga kronprinsessen en veske laget av rissekker og en lommebok i myggnetting. Poenget vårt var å få gitt en gave som var anderledes, med fokus på filosofien til FairPlay design som hovedfokus.

Begge produsentene har et miljøfokus med bruk av resirkulerte materialer, de har fokus på levelønn og anstendige arbeidsforhold, samtidig som de lager skikkelig tøffe ting. Vi har fått god tilbakemelding fra våre kunder på begge produsentene, og det var kjekt å kunne gi en litt anderledes bursdagsgave til kronprinsessen.

Artikkel fra Initiativ for Etisk handel - om etikkgave til kronprinsen

What is fair?

What is Fair? Some food for thoughts concerning income for the producers, and the price for the consumers... worth using a couple of minutes to watch

Anne Black - contemporary classics

Anne Black is an internationally successful Danish designer, who is creating classical porcelain products with a unique contemporary look.

We in FairPlay design enjoy Anne's design very much, and if you visit our webshop you'll see many of her products. The collection is recognized for its clean, simple forms and delicate, understated graphical decorations that defines Anne’s design language. A language which clearly shows the Scandinavian design tradition to which Anne belongs.

Each product is carefully crafted by hand in innovative shapes and with a rich variety of decorations, which all add up to an intimate and personal porcelain collection. Anne Black is educated as ceramicist and based in Copenhagen. Her products are created outside of Hanoi in
Vietnam, in a workshop which has been developed together with DANIDA, the official Danish institute of development. Her collection consists of a wide range of home products such as vases, bowls, cups as well as jewellery and can be found in selected fashion and interior design shops
around the world.

visit FairPlay design webshop for more information, and as well for Anne Black jewelleries, FairPlay design webshop - jewelleries

For more information about Anne Black, visit her webpage at anneblack.dk

Fairtrade utvikling - utdrag fra Fairtrade Norge sin årsrapport

Jeg fant et par tall hos Fairtrade Norge som jeg hadde lyst å dele. Årsrapporten for 2008 viser at det er en stor økning i salg av Fairtrade produkter... men det er langt igjen til at vi kan kanskje kalle det stort salg. Vi har nok en jobb å gjøre :)

I henhold til rapporten ble 2008 nok et rekordår for Fairtrade i Norge. Estimert utsalgsverdi av Fairtrade-merkede varer var over 250 millioner kroner, en økning på hele 73,6 %. Hver nordmann kjøpte i gjennomsnitt Fairtrademerkede varer for 52 kroner, en økning på 66 % siden 2007.

Hmmmm, 52 kr... det er en 1/2 blomsterbukett, eller to poser kaffi. Heldigvis er det en stor økning fra 2007, når hver nordmann bare kjøpte for 31,67 kr, men vi må mobilisere litt krefter for en ennå større økning i 2009. Vi har heldigvis litt tid igjen til nyttår :).

Rapporten sier også at blomster har tatt igjen kaffe og er nå det Fairtrade-merkede produktet
med størst omsetningsverdi; over 9,5 millioner stilker ble solgt for om lag 94 millioner kroner. For dem som har kjøpt Fairtrade roser så vil de se at rosene holder seg langt bedre enn andre roser. Ganske enkelt fordi Mestergrønn har en direkte import fra blant annet Etiopia, og rosene er rett og slett "ferskere", om en nå kan si det om roser... så løp og kjøp...

Fairtrade-merket juice var et annet produkt som gjorde det meget sterkt i 2008; omsetningsverdien steg med hele 125 %. Også omsetningsverdien av Fairtrade-merket vin har mer enn doblet seg, og det ble i 2008 solgt i underkant av 214 000 liter vin hos Vinmonopolet. Omsetningsverdien av Fairtrade-merkede bananer økte med 34 %, og også det mest kjente Fairtrade-merkede produktet, kaffe, hadde en god økning.

Flere og flere har også kjennskap til Fairtrade-merket. Norske forbrukere møter Fairtrade på stadig flere arenaer; i butikken, på kafeen, i kantina, i kommunen, i lokalavisen, på skolen, i annonser og mange andre steder – og kjennskapen til Fairtrade-merket og hva
det betyr er blitt tilsvarende stor, kjennskapen til Fairtrade-merket lå i 2008 på ca. 70 %. Til sammenligning viste en markedsundersøkelse fra 2007 en kjennskap til Fairtrade-merket på ca 53 %.

Uansett, vi har litt igjen før vi kan kalle oss en Fairtrade nasjon, men det er godt å se at det går stadig fremover.

Resten av rapporten finner du på linken HER

Recycling - a challenge?

If anyone thought recycling was a challenge... I think this chinese man is having an even bigger challenge...

http://www.flickr.com/photos/expatriategames/2110500665/

Fair trade or Free trade?

Fair trade or Free trade is a discussion which raises loud and passionate arguments every time it's brought up in any sosical context. Most people have valid arguments for both sides of the discussion. But whatever valid argument is put on the table concerning free trade, I find it hard to ignore that the producer whereever he/she is situated is the main responsible to make sure that the workers are treated fair, equal and are paid living wages.

Most "producing countries" are currently the poorer developing nations. Labour is cheaper, regulations are far from what a western worker and his/her trade union would ask for, and all this keeps again all labour cost lower.

A fair day’s work deserves a fair day’s pay and the price paid to a producer should be at least sufficient to provide for a reasonable standard of living. More than that, workers should have the right to join a trade union and bargain collectively and there other standards to do with such things as health and safety that everyone should enjoy. We like to have our employment protection laws so everyone else should, too.

The Free Trade lobby will argue against this. They say that Fairtrade is protectionist and that the market should be left to decide the price of a product. This promotes competition and efficiency. They would also refer to the theory of Comparative Advantage. Oversimplifying it, the theory says that any two trading countries should do what they are best at and we are all better off.

Besides, simply carrying on trade with a country will help it climb out of poverty. Surely, trade of any sort is a good thing and can only help people over the long term. Foreign trade brings in money and creates employment and that supports the local economy. Given time, such an economy will grow and the incomes, wealth and working conditions of its workers will improve.
Against this, Fairtrade supporters strongly argue that many of the products that are produced by third world countries, like coffee, are highly volatile in price. This makes business planning difficult to impossible and cash flow erratic.

Others criticise Fairtrade as creating inefficiencies in the market, that it lowers product quality because the best produce is kept back for sale on the open market. There are other ways of helping the world’s poor rather than just giving them a reasonable price. Most of the value in a product is added when the raw material is processed and the finished item is produced, but that part of the process normally takes place in wealthier countries. Roasting coffee beans before exporting them would create much higher income for producers but it rarely happens.

One of the problems that Fairtrade faces is that the arguments for it are complex. There are so many facets as to how world trade is organised, subsidies paid by rich countries to their own producers, the relative negotiating strength at international trade talks, the causes of inequality, the effect of globalisation and so on. It is an uphill battle to make these points quickly and succinctly when we live in a world dominated by sound bites.

The good news is that both sides agree that trade is key to helping alleviate poverty in poorer nations. It is just how things operate that separates them. The eventual answer will probably lie in consumers, and how they choose to make their purchases. It will not be easy for consumers, though, should they choose to buy Fairtrade for more expensive items.

Consumers have come to expect low and ever decreasing prices and these expectations need meeting. It is all very well supporting a good cause but the recent spate of well known stores going under illustrates just how real the possibility of failure a retailer can face.

The arguments will go on unabounded but this in itself brings the issues of world poverty and how international trade works out in to the open. Continued debate is crucial in order that everyone can gain a better understanding of the issues and act accordingly :).

From My Fair Trade

Fairtrade shoppers

Fairtrade shopping can be quite funny :) , have a look at the enclosed youtube file

Is Labelling a Threat to Fair Trade?

Denne artikkelen fant vi hos Shared Interest (http://blog.shared-interest.com/), og syntes det var såpass interessant lesning at vi ønsket å dele den med dere :) .

In an attempt to get a foothold into the green and ethical consumer movements, there have been a spate of new ethical certification labelling schemes that have been introduced - fairly traded, organic, shade grown, rainforest friendly are but just a few examples. So, does the introduction of these new ethical labels lead to a more informed consumer?

Research done by Konstantinos Ioannidis, a friend of Shared Interest and Ph.D Candidate at Panteion University in Athens, shows that rather than helping educate the consumer, the opposite is true – consumers are actually more confused than ever before. Not only do competing ethical certifications confuse the consumer, but this competition leads to a devaluation of all marks involved.

The fundamental issue is how do consumers know which certifications are legitimate and which ones are simply marketing ploys that play upon their desires to be ethical? In a recent post from the ‘Labor is Not a Commodity’ blog, evidence was presented that showed that the popular Rainforest Alliance certification had rather dubious corporate connections.

Rainforest Alliance & Kraft

"Kraft has been a Rainforest Alliance “partner” since 2003. Kraft is listed in Rainforest Alliance’s annual report as a donor that gave between $100,000–$999,999 in 2008 and supported Rainforest Alliance events with more than $10,000 in the same year. Former Kraft executive Annemieke Wijn is a member of the Rainforest Alliance’s Board of Directors.

Such strong financial and structural connections between the corporate purchaser between the standard setting and certification group are a conflict of interest, as Kraft has obvious incentives to meet its publicly declared purchasing commitments at the lowest possible cost. It should be of no surprise that Kraft Foods, Inc. was awarded the Corporate Green Globe Award by the Rainforest Alliance in 2006.

Rainforest Alliance & Chiquita

To recover from a weakening market position, Chiquita began working with Rainforest Alliance in 1992 to promote greater corporate social responsibility. By 2000, all Chiquita bananas grown in Latin American farms featured Rainforest Alliance’s happy green frog. This was from all vantage points a good thing, a great step towards minimizing the social injustices that plague large plantation production in the third world. In 2002, with the release of “Tainted Harvest: Child Labor and Obstacles to Organizing on Ecuador’s Banana Plantations” however, the veil was pulled by Humans Rights Watch. The farms investigated in the article, farms certified by Rainforest Alliance, relied on child labor, violated basic labor rights and suppressed attempts at unionization. In response, Rainforest Alliance went back and re-inspected the plantations in 2003, but maintained all their certifications".

This is the kind of evidence that damages the entire ethical certification movement and is a real tragedy for those legitimate organisations like FLO and the WFTO - both of which have done a fantastic job building a reputable brand around their respective labels using a set of transparent and auditable trading standards as the foundation.

So where do we go from here? Unfortunately, I don’t know. Please feel free to share your ideas with us in the comments section.

Mielie – fargeglede og frodig fantasi

På et loft i et sjarmerende gammelt hus i utkanten av Cape Town sitter rundt 15 fargerike damer med like fargerike arbeider i fanget. Praten og latteren sitter løst og rundt om oss ligger remser av avkapp fra t-skjorter i alle regnbuens farger. Vi er på besøk hos produsenten vår Mielie i Sør Afrika som lager vesker.

Initiativtakeren til Mielie er designeren Adri Shutz og bedriften hadde sin spede start i 2002. I dag er 50 personer knyttet til produksjonen. De fleste er kvinner fra township’ene (de fattigste bydelene) rundt Cape Town. De arbeider hjemmefra med produktene og kommer en gang i uken til loftet og leverer arbeidene, får tilbakemeldinger, henter nytt materiale og arbeider med nye produkter – og ikke minst har det sosialt sammen.

Materialet de bruker er avkapp fra t-skjorte produksjon som ellers ville blitt kastet. De bruker en stor heklenål til å trekke stoffet gjennom en grov strie og på denne måten lager fantastiske mønstre. Mielie skaper inntekter for folk som trenger det og vakre og unike produkter for kunder som ønsker det.

Mielie driver også HIV/AIDS informasjon og er partner med Dora Tamana, en grunnskole i Khayelitsha, den største township’en i Cape Town med to millioner mennesker. Vi var også på besøk der og så de utfordringene folket i Sør Afrika står ovenfor mht skikkelige boliger og nødvendige inntekter.
Da er det fint å se at handel kan bidra til at livene til noen mennesker kan forbedres. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe!

Se ellers: www.mielie.com

Frankie went to Hollywood - Fred went to South Africa

Da vi, Gunn og Kari, skulle dra til Sør Afrika måtte vi jo også ha med et mannlig reisefølge, og det måtte bare bli Fred. Fred kommer fra Sri Lanka og er en hyggelig, veloppdragen og sjarmerende giraff i tøy. Han har ikke vært så heldig med sin fysikk fra naturens side: Stor mage, nuppete hud, øynene på stilker og tenna på tørk - men han oser av sjarm!

Med Fred på tur ble dagene aldri kjedelige. Vi fikk oppmerksomhet hvor vi enn kom, om det var på Cape of good hope, på restauranter, på safari eller på besøk hos produsentene våre. Nedenfor er en liten fotoserie fra vår ferd med Fred i Sør Afrika!

Sterke kontraster og fargerike inntrykk

Nå er vi på plass i Østervåg i Stavanger igjen etter tre innholdsrike uker i Sør Afrika. Vi fikk stort sett gjort det vi hadde satt oss fore før vi reiste, og fikk i tillegg mange andre opplevelser og møter med folk som man aldri kan planlegge på forhånd.

Vi hadde gledet oss veldig til å treffe de produsentene vi har forhandlet med en stund allerede. Det var Monkeybiz, Streetwire, Mielie, Haldane Martin og Durtzchug. Så håpet vi jo også at vi skulle få muligheten til å stifte noen nye bekjentskaper - og det gjorde vi!

Her er noen av de møtene med produsentene vi hadde på vår ferd:

I kystbyen Knysna traff vi produsenten AmWa. Den er drevet av Lindy og mannen som opprinnelig kommer fra Zimbabwe. De ønsket ikke lenger å bo der med sin familie og flyttet til Sør Afrika og startet på nytt igjen der. De produserer vesker, puter, belter og sekker i tekstil og skinn. Produksjonslokalene var lyse og trivelige og de er nå i ferd med å flytte til enda større og bedre lokaler. Arbeidstokken er nå på rundt 30 stykker.

Vi kommer til å bestille vesker i antilope- og kuskinn i første omgang, så får vi utvikle samarbeidet med andre produkter siden. Det er Lindy som selv designer produktene og vi kan komme med innspill og egne bestillinger. Fleksibiliteten er derfor stor og gjør samarbeidet ekstra spennende.

I Cape Town besøkte vi smykkeprodusenten Umtha. Dave og konen har drevet denne bedriften siden 1992 og var veldig stolte av at de nå har blitt medlem av IFAT som er den internasjonale fair trade organisasjonen for håndverksbedrifter.

De har i alle år arbeidet hardt for å fremme og følge prinsippene som ligger i det å drive innen rettferdig handel. Flere av de ansatte har vært hos dem i mange år og inntrykket vårt var at det var en fin arbeidsplass å jobbe for. Lokalene var luftige og lyse og sanitærforholdene og spiserommene var rene og fine.

De fleste som jobber for Umtha er kvinner som kommer fra en township like ved Cape Town. Smykkene er laget for hånd og de blander ulike typer   materialer som edle stener, perler, tre og glassperler.



Vi fant også en spennende klesprodusent som heter Sway. De er tre unge designere som har startet dette prosjektet. De er opprinnelig grafisk designere og har derfor et sterkt forhold til trykk på klær.

Det er enkle fine snitt med flotte grafiske trykk på tekstilene de bruker. De forholder seg til små tekstilprodusenter med veldig få ansatte slik at de hele tiden har oversikt med hvordan klærene blir produsert. Vi gleder oss til å se de flotte antrekkene i butikken vår.

Ellers traff vi andre spennende produsenter som f.eks Mongoose hvor vi har bestilt vesker og puter og smykkeprodusenten Beloved Beadwork som lager fantastiske smykker med små japanske glassperler. Vi får mye å glede oss til i vår!

Hav og fjell!

Vi kan vel ikke si annet - Sor Afrika er vakkert! Naa har vi vaert litt turister og litt paa jobb. Det har foert oss til baade hav og fjell. Foer vi reiste hadde vi faatt vite om en fair trade produsent rett ved Knysna, som ligger ved kysten. Det viste seg aa bli et hyggelig besoek. Lindy som driver AmWa med mannen, kom fra Zimbabwe der de har drevet med fair trade i over 20 aar. Naa har de kommet igang med samme idealer for sin bedrift i Sor Afrika. De produserer alt fra puter til vesker i tekstiler og skinn. De skal ogsaa starte opp med trykk paa tekstiler.

Vi fikk se verksteder og snakket med folk. Bildet er fra noen av syerskene fra AmWa. Det var god stemning, mye latter og flotte lyse lokaler. Det var godt aa vaere der :). Lindy henviste oss videre til Old Nick, der Stuart og konen driver sin tekstil og keramikk produksjon. Ogsaa noe vi skal se naermere paa som mulig produsent for FairPlay

Mens vi var i Knysna ble vi tatt med paa middag i tretoppene. En heller eksotisk restaurant hvor en maatte ha firehhjulsdreven bil for aa komme opp, vi ble heldigvis hentet ved porten. Det var et utrolig maaltid, og vi var veldig fornoyd etterpaa, noe som sikkert vises av smilene nedenfor.

Deretter var vi turister i helgen paa en fantastisk strand i Natures Valley. Det ble bading og turer langs en fascinerende kyst. Siden vi er i Afrika maatte vi jo ogsaa se litt ville dyr og var i gaar i Addo Park. Der kom vi litt vel naert en cobra! Godt vi ikke visste det da vi traff den..... Ellers mye elefanter og Kudu'er - vakre dyr.

Naa er vi paa vei fra Oudthoorn til Prins Albert og skal forsoke aa komme i kontakt med noen produsenter her, foer vi vender nesene mot Cape Town igjen.

Monkeybiz er ikke "monkey business"!

Alle våre produsenter kommer fra ulike land i Afrika, Asia og Latin Amerika. Den tette kontakten mellom oss og de som produserer er essensen av det vi ønsker å fokusere på i FairPlay design. Den beste måten å få bedre kjennskap til hvem våre produsenter er, hvordan de jobber og hvilket fokus de har for sin bedrift er å besøke dem. Derfor legger vi nå ut på tur til Sør Afrika for å besøke våre eksisterende produsenter, men også for å spore opp nye og spennende bekjentskaper.

Det første møtet vi har når vi kommer til Cape Town er med Monkeybiz – en av produsentene vi kom først i kontakt med i vår research for å spore opp produkter til prosjektet vårt. Det er en non-profit organisasjon som jobber for å skaffe inntekter til kvinner i township’er rundt Cape Town. Det er et utrolig fargerikt og livsbejaende initiativ med utgangspunkt i tre damers kreativitet og ukuelige optimisme. Barbara Jackson og Shirley Fintz er begge keramikere og lidenskapelige samlere av tradisjonelle afrikanske perlearbeid. I kompaniskap med Mathapelo Ngaka kunne de gjøre drømmen sin til virkelighet og skape arbeidsplasser og inntekter til kvinner i de fattigste områdene av Cape Town. I dag får rundt 450 personer sin inntekt fra Monkeybiz. Mange av disse har HIV/Aids og Monkeybiz driver også et utstrakt informasjonsarbeide om HIV/Aids som en del av sin virksomhet.

Men hva lager nå disse damene da? Joda, de lager fantastiske dukker og dyr med fargerike små perler. Alle er unike, skapt av de mange kvinnene ut fra egen fantasi. De sitter hjemme og jobber og får betalt for hvert arbeid de skaper. Det er som et lite kunsthåndverk, skapt i fattige kår men med humor og livsglede.

Monkeybiz har mange gode støttespillere, alt fra fredsprisvinneren biskop Desmund Tutu til den amerikanske designeren Donna Karan. Donna Karan selger blant annet Monkeybiz sine varer i sine butikker i New York. Dokumentaren ”Bigger than Barbie”, laget av norske Tina Davis, handler om Monkeybiz og har blitt sendt på NRK flere ganger. (http://www.biggerthanbarbie.com/)

Vi gleder oss til et spennende møte med fargerike og flotte damer som driver et prosjekt etter hjertet og veldig langt fra ”monkey business”.